Det er aldri for sent å ta seg tid til å utforske hvem du kan være, hvor du kan bo, hvem du kan skrive dine neste kapitler sammen med, men før eller siden trenger du mot til å tro og forplikte deg til noe, så mange mennesker i tjueårene som med rette trodde de hadde tid, ender opp i slutten av trettiårene eller til og med førtiårene, fortsatt like forvirret, eller enda mer forvirret, lurer på hvorfor ingen har tid til å henge med dem (alle er fokusert på ekteskapet, barna sine, sine gamle foreldre), lurer på hvorfor ingen har tid til å starte et meningsfylt prosjekt med dem (alle er forpliktet til å forfølge sin nåværende visjon), lurer på hvorfor de fleste samtaler og relasjoner de møter når de reiser rundt i verden og går på arrangementer virker overfladiske og meningsløse (alle blir forpliktet til en mer selektiv krets av nære venner, og de mest interessante menneskene gidder ikke å "sosialisere" lenger.) Noen mennesker blomstrer senere i livet, hvis det er deg, bra for deg; Men for de fleste er det ting du bare virkelig kan oppleve genuint når du er ung, ikke la muligheten gå fra deg, du trenger ikke den klokeste versjonen av deg selv for å skape de beste minnene i livet ditt, snarere tvert imot.