Mine ideer om historisk objektivitet virker ganske åpenbare ngl. Ideen om at hver epoke i historien gjør feil, og derfor bør du kryssreferere forskjellige tidsperioder mot en universell sannhet for å vurdere de felles egenskapene eller svakhetene. At moderniteten ikke bare er ensidig korrekt mot tidligere samfunn. At historiske samfunn ikke løy om å bygge sine verdener på autentiske religiøse opplevelser. Alt dette gir mening og virker åpenbart. Intuitiv. Så hvorfor måtte jeg utvikle det selv på 21-tallet. Sannsynligvis hadde en annen forfatter det før som jeg ikke vet om. Dette virker som noe grekerne fant ut. Kanskje ikke. Det virker definitivt som noe vi burde ha forstått på 19-tallet. Hvorfor var det så sent?