Øyeblikk av det ukjente. 103 19. juli kl. 20:57 i Fort Lauderdale, Florida Det var på tide å fortsette reisen. Legger igjen et par netter med komfort for å dra tilbake på veien. Fra familie til familie; Fra Ethans til mitt eget blod. Vi dro for å besøke min tante Lisa i Fort Lauderdale, som ikke var så langt fra Sarasota. Lisa var alltid en fryd å være rundt. Noen som kan få deg til å le, og noen ganger gråte. Vi ankom om kvelden for en italiensk middag, som vi alltid gjør. Hun fortalte oss alt om de siste dramaene og handlingene i sin nye jobb. Da vi kom tilbake til leiligheten hennes, begynte det å bli sent, og hun hadde en lang telefonsamtale med en fyr som forårsaket problemer for henne som ikke ante at han var i ferd med å få en stor billett for lastebilen sin. Jeg begynte å bli engstelig for at vi ikke hadde gjort dagens fotografering ennå. Det var barn som lekte i denne lange hvite gangen som førte til døren hennes, og jeg tenkte at dette er det rette stedet hvor vi skal lage kunsten. Et av barna skyndte seg inn og ut av rammen mens moren ropte på dem. Først var han med i bildet, så ventet jeg på at han skulle gå hjem igjen. Salen var klar og det samme var skuddet. Lisa avsluttet samtalen og kom ut. Hun kysset mezuzaen ved inngangen til døren med fingertuppene. Lisa var min jødiske favorittkusine og i utgangspunktet en søster til moren min. Vi har vært gjennom så mye dritt sammen! Da moren min, Gabrielle, døde for 10 år siden, lovet hun meg og søsteren min, Marisa, at hun ville være som en mor for oss. Hun ble elskverdig et matriarkforbilde for oss over tid, og den dag i dag. Hun lærte meg alt om familie på min mors side, en manglende lenke i slektstreet mitt DNA og historie som jeg var i stand til å lære og gjenopprette takket være at hun husket. Lisa var visdomsholderen til fortiden vår, hun kjente alle historiene til Sterns og Rimbergs. Jeg skjønte at det bare er når du stiller de riktige spørsmålene, at dine bønner vil bli besvart. Gud velsigne deg, Lisa, og takk for at du trår frem og minner oss på hvor viktig familien er, selv når vi mister en av våre egne som oppdro oss og nærmest våre hjerter. Ikke til døden, men til Gud. Som en skytsengel. Jeg liker å tro at mamma nå er min erkeengel Gabriel, som beskytter og veileder meg gjennom livet fra åndeverdenen. Takk, mamma.