Hørte intervjuet med Manus Ji Yichao og Zhang Xiaojun. Det er en veldig sterk følelse: Manus' suksess handler i bunn og grunn ikke om å «gjøre noe riktig», men om å «gjøre noe galt». Seks medgründere, alle seriegründere. De tok flere ekstremt kontraintuitive, men nesten perfekte beslutninger i ettertid: 1️⃣ Ingen modelltrening Når våpenkappløpet om store modeller er på sitt heteste, ta initiativet til å gi opp den veien som bruker mest penger, er mest innviklet og lettest å flytte selv. 2️⃣ Tjener ikke vanlige brukere Å direkte tilby AI-assistenter til personer med høy nettoformue handler i bunn og grunn om å velge «betalingsevne» først og deretter snakke om «skala». 3️⃣ Velg internasjonalisering avgjørende velger avgjørende de amerikanske brukerne med sterkest betalingsevne; Forlot definitivt hjemmemarkedet og aksepterte amerikanske VC-er. Disse valgene har bare én ting til felles: Hvert steg handler om å ta rasjonelle beslutninger om «forventet profittmaksimering» i stedet for emosjonelt entreprenørskap. Manus sin største inspirasjon for meg er ikke «hvilke produkter de lager». I stedet vinner virkelig erfarne entreprenører ofte ved å ha sine egne unike meninger. De fleste mislykkede entreprenører er ikke uten hardt arbeid, I stedet ser hvert steg «rimelig» ut, men når det kombineres, er det en katastrofe. Manus, derimot, trår på «riktig område» med nesten hvert steg. Dette er ikke flaks, men dømmekraft polert av erfaring. Jeg beundrer disse seriegründerne.