Jeg forstår hvorfor det er vondt å føle at AI kan gjøre jobben din bedre enn du kan. Men jeg synes også at «mine utfordringer med programmering er litt som hvordan kunstnere sliter»-innrammingen er, eh, altfor romantisk. Er vi ærlige her? Mange gikk ikke inn i informatikk på samme måte som folk går inn i maling eller dans. De gikk inn i det fordi det er en uvanlig god avtale: høy lønn, høy status, sterk etterspørsel, og et ganske tilgivende marked selv for ganske gjennomsnittlig talent, som videoen selv nevner. Dra på sabbatsår, kom tilbake, og oppdage at du uansett er ettertraktet. Slik fungerer ikke de fleste kunstneriske felt. Kunstnere vet vanligvis fra starten at lidenskap har en pris, og at økonomisk stabilitet er ganske vanskelig å oppnå. «Kampen» er mye mer ekte, beklager. Så kanskje det som forsvinner for noen programmerere nå ikke bare er identitet. Det er den svært gunstige økonomiske avtalen de er vant til. Og hvis programmering blir et felt med noen stjerner på toppen og mye mindre sikkerhet for alle andre, så er det selvfølgelig et tap, men det er også en verden «kunstnere» har levd i lenge.