Hvis det noen gang har vært en sak for vestlige feminister og liberale å støtte, er det denne. Et kvinnefotballag som kollektivt står opp mot et brutalt islamofacistisk regime – og risikerer alles liv i prosessen. Det er den typen historie om ekstraordinært mot som en dag vil bli fortalt i en Hollywood-film. Men det har knapt vært et pip fra dem. Hvorfor? Er deres aktivisme ikke annet enn trygg, performativ signalisering? Vil ingen av dem bryte rekkene? Det er forferdelig