Ble spurt mange i morges om den kinesiske regjeringens advarsel mot OpenClaw på grunn av sikkerhetsproblemer, etter at flere kommunale myndigheter presset på for det. Systemet fungerer liksom som det skal, selv om timingen er litt komisk. Det er fordi Kina setter brede nasjonale prioriteringer og harde KPI-er, og gir deretter lokale myndigheter rom til å konkurrere om gjennomføring. Så når KI blir en topp nasjonal strategisk prioritet, får du en flom av kunngjøringer, kopier og rask eksperimentering blant de som ble godkjent til å gå etter disse KPI-ene. Det er insentivstrukturen som gjør jobben sin. Og når en relevant sentral regjeringsmyndighet griper inn for å varsle sikkerhetsrisikoer, tette smutthull eller beskytte sentrale innehavere, fungerer systemet også som det skal. Du vil presse oppsiden gjennom konkurranse og innovasjon og begrense nedsiden der det truer kjernestabiliteten. I USA advarer vi visstnok ikke mot forbrukersårbarheter, bare mot bedrifts- eller kritiske systemsårbarheter. Det er hver mann for seg selv. Jeg tror i Kina ville borgere skylde på regjeringen hvis de ikke ga en advarsel, og de var ofre for en kjent, potensielt farlig og svært uforutsigbar sårbarhet.