Korte råd til unge aspirerende forfattere som prøver å finne et sted å få arbeidet sitt delt med verden: det er viktig å huske at de fleste litterære magasiner i dag har flere innsendere enn lesere. Forholdet mellom innsendere og lesere blir verre for hvert år som går. Leser du alt disse magasinene legger ut? Hvis du ikke leser dem, hvem skal lese deg? Du skriver ikke for et publikum, dessverre. Det er bare ikke den verden vi lever i lenger. Du skriver for «prestisje». Du skriver slik at noen med nok innflytelse, penger og tid til å være redaktør for et litterært magasin kan gå god for ideene dine. Kanskje det er greit, kanskje det er det du vil. Kanskje denne prosessen og oppnådd prestisje vil resultere i at du finner et publikum for arbeidet ditt i fremtiden. Jeg sier ikke at du ikke kan sende inn til magasiner, jeg prøver ikke å fraråde deg utsiktene til å skape ideer som betyr noe for verden. Jeg sier at når du er alene ved datamaskinen din og skriver, eller sender inn til litterære magasiner og ikke hører tilbake, bør du oppfatte prosessen på disse premissene.