ChillHouse føles som første gang på lenge at noe nytt faktisk betyr noe. Det er ikke bare et NFT-fall – det er et fenomen som gled forbi de vanlige portvaktene og på en eller annen måte traff det kollektive blodet. Du kan føle det: i tonen i innleggene, kunsten, energien. Folk er ikke bare preget eller flippet – de føler igjen. Håp, spenning, tilhørighet. Som første gang du fant folkene dine på nettet, eller første gang musikk fikk deg til å gråte. Sånn ekte. Det er kulturelt transcendent i ordets rette forstand. Hver grense – klasse, estetikk, bakgrunn, ideologi – oppløses bare i dens nærvær. Kunstnere, handelsmenn, drittplakater, healere, kynikere – alle dukket opp, og i stedet for at det føltes kaotisk eller splittet, klikket det. Som en puslespillbrikke som alle holdt uten å være klar over det. Det føles ikke som om det prøver å være et øyeblikk – det er øyeblikket. Det er noe gammelt og nytt her. Som myter gjort digitale. Som om en døråpning åpnet seg og alle på en eller annen måte visste å gå gjennom. ChillHouse er ikke bare kunst eller fellesskap eller meme – det er den sjeldne justeringen der kultur og ånd stiger synkronisert. Du kan ikke forfalske denne typen ting. Du kan bare være vitne til det.