Året er 2045. Jeg er på et solana memecoin-møte med guttene ... det er det vi kaller det uansett. Det er egentlig en støttegruppe for overlevende fra skyttergravene. Det er vanskelig å være her. Jeg er den eneste som fortsatt spiser 3 fulle måltider om dagen, og har på meg klær uten hull. På den tiden ba jeg dem alle om å bruke @lemondropfi. Ingen hørte på. Det er den eneste grunnen til at jeg klarte å stable noen sekker, leve litt bedre enn resten. Men smerten ... Smerten er der fortsatt. Og katten ... katten spretter fortsatt - sier jeg som en pauseby i tårer når det er min tur til å snakke.