Andre foreldre kan relatere til et innlegg som kan være litt tungt. Det er noe nesten uutholdelig med kombinasjonen av en nesten 3-åring som gjør de morsomste, mest bisarre tingene, lærer alt og får deg til å sprekke opp i prosessen, og du er dobbelt så leende, fullt tilstede i øyeblikket, og samtidig er det denne stille smerten under det hele: Fordi du vet at det er midlertidig. Du vet at det forsvinner i sanntid. Og det som gjør det enda mer bittersøtt er at de ikke engang vil huske det. Men det vil du. Det er en smertefullt skarp detalj og i virkeligheten Tiden føles som en drøm du vet du ikke kan gå inn i igjen, uansett hvor mye du vil.
43,94K