1/ Hvis du trodde XCOPYs 1/1-er ble feid opp av anons ... Du tok ikke feil. Men vi er glade for å vise deg at denne er vår. Vi har i det stille skaffet oss tre XCOPY 1/1-er som sammen danner en historie om makt, autonomi og kontroll i den digitale tidsalderen. Og nå er vi klare til å snakke om det. Kapittel 1: Død av algoritme av @XCOPYART Dette stykket ble preget i 2019, og treffer hardere for hvert år. En åpen munn dekket. Øynene er store. Glitch statisk som overdøver alt. Det er et visuelt skrik, stilnet.

3/ Hva skjer med valg når vi ikke vet hva vi ikke ser? XCOPY visualiserer den eksistensielle angsten: Overveldelse, sensur og nummenhet skjult under en digital ferniss. Feilen i dette verket fremstår som TV-statisk, som et ødelagt signal eller ødelagt feed. Sammenlign det med Disaster Suit (også i vår samling), som fjerner figuren helt. Bare rå, digital støy. Og den tildekkede munnen? Det kan signalisere at noen får munnkurv, tale. Eller et gissel, kapret. Eller, uhyggelig nok, en forutanelse om den medisinske masken og bølgen av mandater som fulgte et år senere. Vi blir ikke fortalt, og det er kraften i dette arbeidet.