Da jeg var i midten av tjueårene, hadde jeg bodd sammen med kjæresten min (som nå er min kone) i en årrekke. Jeg var i armhulene i ferd med å bli gründer, jobbet natt og helger, og en dag gikk det opp for meg: kjæresten min fikk restene – noe som tydeligvis ikke var grunnlaget for et bærekraftig forhold. Jeg bestemte meg der og da for at hvis jeg ville ha det viktigste i livet mitt... å bli i livet mitt... Jeg måtte prioritere det. Og jeg har jobbet ekstremt hardt de siste 40 årene for å få det til.