Humør ✊ Cypherpunks skapte tillatelsesløs teknologi for å unnslippe (regjeringens) kontroll, ikke for å søke dens godkjenning. Men nå som regjeringer omfavner krypto, har vi en tendens til å bygge systemer som ser ut som krypto på overflaten, men som ikke er virkelig desentraliserte under. I vårt hastverk etter adopsjon bytter vi sensurmotstand mot etterlevelse, suverenitet mot bekvemmelighet, desentralisering mot skalerbarhet. Vi begynner å kalle ting "krypto" som fortsatt krever tillatelse for å bruke. Ironien er brutal: Tillatelsesløs teknologi blir erstattet akkurat når den blir sosialt akseptabel. Vi bygger infrastrukturer som en dag kan nekte oss tilgang, og da vil det være for sent. I jakten på elegante grensesnitt, mainstream-adopsjon og regulatorisk godkjenning, kan vi miste plottet. Det som en gang var en bevegelse for frihet kunne bli et marked for bekvemmelighet. Men trøst i dag kan bety kontroll i morgen. Det vi kaller fremgang kan i ettertid vise seg å være den stille undergangen av alt cypherpunks kjempet for. Og det verste? Vi innser det først når tillatelse nektes.