Alfabølger substantiv /ˈæl.fə weɪvz/ Definisjon: En type hjernebølgemønster med et frekvensområde på omtrent 8 til 13 Hz, vanligvis assosiert med avslappet våkenhet, meditative tilstander og kreativt fokus. Alfabølger er mest fremtredende når en person er våken, men avslappet.
598