Dette berører en kulturell tendens vi har som jeg faktisk synes er dårlig. De fleste bør ikke oppmuntres til å «jobbe med det de brenner for». Det får folk til å føle at de trenger å produsere lidenskap eller inspirerende mål, enten de er inspirert eller ikke. F.eks. å lage en misjonserklæring om hvordan en dagligvareleveringsapp kommer til å forandre verden. Hvis du vil ha en god proxy for det som vil ha en positiv samfunnsinnvirkning, gjør det som tjener penger. Det er en ufullkommen heuristikk, med mange åpenbare unntak, men generelt sett er penger belønningen for å gjøre noe samfunnet anser som verdifullt. En del av dette sitatet jeg er veldig enig i er at de mest ambisiøse prosjektene egentlig ikke kan planlegges helt på forhånd, bare retningsmessig. Men for de fleste trenger ikke arbeidet å være der lidenskapen, oppdraget eller ambisjonene dine først og fremst bor.