Vi gjennomførte en studie på 3691 personer for å empirisk teste 40 påstander om IQ (inkludert påstander fremsatt i akademia og av allmennheten)! Her er noen av våre viktigste funn (se lenken nederst i denne tråden for alle 40 resultatene): 🧵

Spørsmål 1: Er IQ faktisk normalfordelt (dvs. er histogrammet en "klokkekurve") eller er det bare tvunget på det basert på måten det er konstruert på? Svar: På vårt generelle populasjonsutvalg passer fordelingen godt til en klokkekurve, selv uten justeringer!

Spørsmål 2: Hvis du er god på en intelligensrelatert oppgave, forutsier det at du er mer sannsynlig å være god på de fleste andre? F.eks., er mattefolk i gjennomsnitt bedre på verbale ferdigheter? Jepp, å være god på én oppgave var vanligvis prediktiv for å bli bedre på mange andre oppgaver.

Spørsmål 3: Forutsier IQ utfall bare på "venstre" side av IQ-fordelingen (dvs. den er prediktiv for personer med under gjennomsnittlig IQ, men ikke for personer over gjennomsnittet)? Nei, IQ var *ikke* mer prediktiv for utfall for personer med lavere IQ (bortsett fra 2 unntak).

Spørsmål 4: Er IQ en bedre prediktor for livsutfall enn personlighet (dvs. å ta hensyn til noens Big Five-personlighetsscore på en gang)? Nei, personlighet spådde generelt resultater like bra eller bedre enn IQ gjorde!

Spørsmål 5: Er mennesker med høyere IQ lykkeligere (øyeblikk til øyeblikk) eller mer fornøyde generelt med livene sine? Nope! Vi fant ingen sammenheng mellom IQ og øyeblikk-til-øyeblikk lykke eller livstilfredshet.