Da jeg var liten, snakket besteforeldrene mine ofte om Nanjing-massakren. Den gang lyttet jeg bare, men kunne aldri virkelig se det for meg. I dag gikk jeg inn på innspillingsstedet til Dead To Rights – værbitte vegger, falmede butikkskilt, gater som fortsatt så ut til å bære duften av krutt ... Det føltes som om jeg hadde blitt tatt tilbake til den turbulente tiden. Scener fra filmen blinket gjennom hodet mitt, og jeg kunne nesten høre de tunge skrittene og dempede skrikene som strammet brystet mitt på et øyeblikk🥺💔 Jeg føler meg heldig som lever i denne epoken, og jeg håper inderlig – vår verden alltid vil forbli i fred🙏🏻