Utvikling av stablecoins: 1. Startet som en måte å handle mot andre kryptovalutaer hvis priser var volatile (f.eks. i stedet for å hele tiden bytte mynter og spore berg-og-dal-baneprisene deres, kunne du bare bytte til USDT). 2. Ble et verktøy for folk for å enkelt avslutte DeFi (f.eks. har jeg ETH, men hvis jeg vil bruke det utenfor krypto, kan jeg enkelt konvertere det til en mynt hvis pris ikke er volatil - for eksempel USDT - og deretter gå ut av systemet). 3. Ble en måte for TradFi å fusjonere inn i DeFi og dra nytte av likviditeten. Det ga også regjeringer, eller i det minste den amerikanske regjeringen, en måte å skaffe midler til utgifter og større budsjett ved å utnytte denne likviditeten gjennom TradFi (f.eks. avvikle kryptovalutaer til fiat og investere i obligasjoner). På den lyse siden: DeFi er sakte men sikkert på vei inn i hjertet av hverdagen. På den annen side: Vil vi at regjeringer og massive selskaper skal ha så stor innflytelse på DeFi? Det avhenger av DESENTRALISERING: hvis sluttstaten har regjeringer og selskaper som bruker staller og defi på *desentraliserte* kjeder, der du, ikke de, er den sanne eieren, så er det bra. Men hvis mesteparten av aktiviteten havner på selskaps-/regjeringskjeder, er det netto dårlig.