Hvis du vil forstå et samfunn, ikke lytt til hva de sier om seg selv. Se på hva de lager. Så, hvem er vi da? Besatt av skala, produktivitet og bunnlinjen med lite hensyn til sjelen til det som blir laget eller sjelene som vil bli formet av det. Misforstå meg rett: Det er en tid og et sted for optimalisering, men ønsker vi virkelig å leve i en verden som ser ut som IKEA?