Sann maskulin dyd kommer fra et sted med styrke. Så for å være spesifikk: mandig dyd er forankret i hensynsløshetens kompetanse og villighet, herdet av barmhjertighet forankret i dømmekraft. Dette betyr ikke å være kategorisk barmhjertig, men å vite når man skal tilgi, og når man skal straffe raskt. Det betyr ikke å være uendelig tolerant overfor alt - faktisk er det i seg selv en last å ikke vite når man skal være intolerant, fordi ved å være feig eller ettergivende muliggjør du all slags destruktiv atferd under dekke av "inkludering" og "toleranse" og "opplysning" - som i hovedsak er den vestlige historien om det siste halve århundret, og det har slått fryktelig tilbake.