1/ Vi introduserer visum for stablecoin: Det neste store trekket Visa tilfører og henter ut betydelig verdi fra eksisterende betalingssystem, via sitt distribusjonsnettverk og overlegne brukeropplevelse. Hvordan oversettes denne dynamikken til krypto? Vi introduserer Visa for stablecoins (VfS)

2/ Visa er et av de mektigste fintech-selskapene globalt, og leverer sømløs brukeropplevelse til nesten alle fintech-applikasjoner. Imidlertid krever de premiegebyrer: 0,5-3 % for hver transaksjon. Dette representerer en viktig utgift for de fleste nettbaserte virksomheter.

3/ Visa dominerte markedet fordi de: - samarbeidet i stedet for å fragmentere - bygde et føderert nettverk styrt av banker, ikke et profittstyre - ga en utmerket brukeropplevelse - ble regulert - etablerte en massiv distribusjon av POS-maskiner for betalinger i den virkelige verden

4/ Hva om noen bygger et Visa for Stablecoins? La oss ta en titt på det nåværende landskapet: Med amerikanske beslutningstakere som presser på for stablecoin-regulering, er det nå riktig tidspunkt for et føderalt stablecoin-nettverk. Imidlertid er ikke alle stablecoin-selskaper klare for dette. La meg forklare:

5/ Nå har vi 3 typer stablecoin-leverandører: a) Klassiske stablecoins (Circle, Tether) b) Stablecoins med avkastningsdeling (Agora) c) Stablecoin-as-a-service-protokoller (m0, Stably) For å forstå dem, må vi se på hvorfor Visa lyktes i markedet med sin økonomiske modell.

6/ Visa lyktes ved å utnytte sterke nettverkseffekter: Etter hvert som flere banker samarbeidet med dem, ble det utstedt flere kort, noe som oppmuntret flere forhandlere til å akseptere dem. Banker kan på sin side tilby mer kreditt til brukerne sine, noe som skaper en omfattende svinghjulseffekt. Det var en vinn-vinn-situasjon.

7/ Visa startet som et føderert nettverk der bankene kollektivt styrte systemet – ikke regjeringen eller et enkelt profittselskap. Den ble designet for å være nøytral infrastruktur for å flytte penger, eid og administrert av deltakerne. La oss ta en titt på det nåværende markedet:

8/ a) Klassiske stablecoins Tether og Circle utsteder stablecoins, som brukere og selgere godtar for å få tilgang til dollarlikviditet. De tjener rundt 4 % avkastning fra kortsiktige statsobligasjoner og beholder all avkastningen for seg selv.

9/ b) Stablecoins med avkastningsdeling Jeg laget dette begrepet, så det høres kanskje litt rart ut. Disse stablecoin-utstederne lar tredjepartsbedrifter bruke stablecoinen deres, og tjener en avkastning fra de ledige eiendelene på plattformen deres. Men protokoller kan ikke eie merkevaren og infra med dette.

10/ c) Stablecoin as a Service-protokoller Disse protokollene gjør det mulig for hvem som helst å utstede sine egne hvitmerkede stablecoins uten å bekymre seg for lisenser og andre kompleksiteter. Utbyttet kan også deles mellom deltakerne. Denne tilnærmingen har imidlertid sine utfordringer.

11/ Det er her Visa for Stablecoins kommer inn i bildet. Den skal gi alle følgende funksjoner: • Utstedelse, Treasury API • Delt likviditetslag • Kjedeabstrahert ruting • KYC/AML, verktøysett for reiseregler • Reg-Stack-as-a-Service • SDK-er for utviklere og selgere

12/ Imidlertid er det fortsatt mange åpne spørsmål igjen: - Hvilke risikoer flyttes til selgere/utstedere? - Hvilken infrastruktur må "Visa for Stablecoins" tilby? - Kan delt likviditet fungere uten å eie infrastruktur? - Og viktigst av alt, hvordan endrer du brukervaner?