Bare leste denne styringsartikkelen av Elinor Ostrom kalt, og jeg tror hele min mentale modell for koordinering bare eksploderte 🤯 I flere tiår har vi blitt fortalt at underhusets tragedie er uunngåelig med mindre du privatiserer alt eller lar en sentral myndighet detaljstyre det. Ostrom går i utgangspunktet inn og sier: «Hva om... Ingen av delene?» Så viser hun virkelige samfunn som overvinner tragedien uten Big State eller Big Market – ved hjelp av en håndfull merkelig universelle regler. Her er den delen som føles helt uhengslet (på den beste måten): løsningene er ikke one-size-fits-all. De er lokale, justerbare og polysentriske – flere sentre for beslutningstaking som overlapper hverandre som et levende nettverk. Grensene er klare. Regler passer til lokale forhold. Folk er faktisk med på å lage disse reglene. Det er overvåking, graderte sanksjoner, billig konfliktløsning, juridisk rom for selvorganisering og nestede lag slik at det hele skalerer. Det leser mindre som offentlig politikk og mer som en protokollstabel for selvstyre. Resultatene på tvers av skoger, fiskerier, vanningssystemer – vilt robuste. Ikke marginalt bedre. Systematisk bedre enn «eneste marked eller eneste stat»-historien vi har sittet fast på. Og her er kickeren: fordi det er polysentrisk, er det anti-skjørt – nettverket lærer og tilpasser seg i stedet for å vente på at et enkelt senter skal legge merke til og fikse alt. Nå kan du zoome ut. Hvis disse designprinsippene er TCP/IP for kollektiv handling, hva skjer når vi koder dem – identitetsgrenser som sybil-motstand, overvåking som telemetri på kjeden, graderte sanksjoner som kuttenivåer, konfliktløsning som rask voldgift, nesting som subDAO-er og føderasjoner? Får vi bare bedre co-ops... Eller låser vi opp fangstsikre institusjoner i internettskala? Det føles som om vi har tvunget styringen til å være monolittisk – enten Leviathan eller laissez-faire. Denne artikkelen spør: hva om det er helt feil ontologi? Om 8 år vil vi kanskje ikke argumentere for «stat vs marked» eller «administrerende direktører vs tokenomics». Vi skal krangle om hvilket Ostrom-prinsipp vi skal justere – og med hvor mye. Dette føles ikke som en trinnvis justering. Det føles som starten på noe stort.