Det mest frustrerende å forklare til noen er når de fremsetter en påstand basert på utilstrekkelig bevis, du påpeker det, og så viser senere bevis at de hadde rett. De forveksler så det å ha vist seg å ha rett med å ha vært berettiget i sin opprinnelige tro, når de i virkeligheten ikke var det og bare hadde flaks. Det er et smertefullt poeng å måtte ta opp. Du fremstår bare som sur over at de hadde rett, mens de nyter sin feilplasserte stolthet over sin påståtte innsikt.

Jeg burde nok ha inkludert ugyldig logikk i tillegg til utilstrekkelig bevis.