Dette er det klassiske kunstgrepet folk bruker for å bakvaske ethvert forsøk på å kutte offentlige utgifter – forutsatt at alle «livgivende» programmer er uangripelige i kraft av det faktum at de *utgiver* seg for å være til fordel for mennesker som ikke er velstående. Det er nettopp denne (ofte ubevisste) antagelsen som mange skruppelløse aktører bruker for å svindle skattebetalerne, ved å bruke sympatiske saker som et skjold for å gjøre det politisk problematisk å stille spørsmål ved deres usømmelighet. Inntil vi kan komme over denne forestillingen om at enhver organisasjon som sier at de gjør "gode" ting utvilsomt er bra, vil dette forbli en stor pipeline for svindel og misbruk.